Julen er full av tradisjoner – både før jul, på julaften og i romjulen. Noen tradisjoner er nasjonale, andre lokale, og andre igjen familiære. De fleste tradisjonene er til for å bli, men noen er til for å endres, eller kanskje til og med for å endes.
Et par dager før jul er det alltid bursdagsbesøk til bestemor. Da serves det raspeballer. Hele slektas favoritt, vil jeg tro. Bestemor truer med å ende tradisjonen neste år til protester fra hele familien, så vi får nå se hvordan det blir…
Julaften starter med frokost. Deretter er det ganske avslappende frem til klokken tolv. Tolv er det grøt med mandel hos bestemor, og så er det rett til kirken klokken halv to. I kirken er det de samme sangene hvert år, og selvsagt også de samme lesetekstene. Skolekoret synger tre sanger, i år sang de faktisk en sang jeg ikke har hørt før. Det skjer særdeles sjeldent ettersom jeg gikk i koret gjennom barne- og ungdomsskolen, og julesangene stort sett blir resirkulert gang på gang.
Etter kirken går vi på kirkegården og ordner graven til farfar. Deretter blir de siste gavene levert ut. Så er det avslapping, gjerne over en kaffekopp. I syvtiden er det julemiddag med besteforeldre hos oss – pinnekjøtt fra Nordfjord med påfølgende fruktsalat til dessert. Etterpå er det gaveåpning over frukt, kaffe og småkaker.
En endret tradisjon av året på julaften er premien til mandelen. Vanligvis får mandelfinneren en marsipangris, mens de andre får “trøstepremier” hvor hver enkelt kan velge mellom en pakke aprikossnop eller en pakke lakrisbåter. Det er ingen som er spesielt glad i marsipan i familien – jeg bytter alltid grisen mot en trøstepremie når jeg får mandelen. Men i år ble altså tradisjonen endret. Jeg fikk mandelen(!), og til premie fikk jeg en gris fra Kirkens Nødhjelp + både en pose med lakrisbåter og en med aprikossnop. Neste år reklamerer nok Kirkens Nødhjelp for å skifte ut marsipangrisen med en av deres griser. Bestemor skrev ihvertfall i en mail at de burde gjøre det, så vi får se…
1. juledag er det fellesfrokost her i gården. Etter frokost ble det i år brettspill – mexican train. Bestemor, Morfar, Mamma, Eirik og jeg spilte, mens Pappa satt i stolen sin og så på. Ganske tradisjonsfullt at Pappa ikke er med på spill igrunnen… Middag er det neste som skjer 1. juledag – laks hos Bestemor i to varianter. 1. Avkokt laks med blåskjell, reker og rogn og 2. Varm laks fyllt med nøtter, reker og blåskjell. Dessert er himmelriks munnfull og karamellpudding hvert år. Kvelden 1. juledag er rolig og varierer nok litt fra år til år. I år ser vi på film.
2. juledag er det ungdommens julegudstjeneste og Stefanusdag i kirken. Kirken er alltid godt besøkt denne dagen, jeg anslår ca 200 stk. Etter gudstjenesten er det kirkekaffe hvor man får oppdateringer fra kjente og kjære om hva de har gjort på i året som har gått. Tidligere har det vært kirkekaffe med kaffe, kaker, sang med piano og intervjuer av unge medlemmer fra menigheten som har flyttet bort eller liknende. I år ble opplegget skiftet til “taffel og tapas”. En svært vellykket kirkekaffe – med taffel og tapas. Det var fullt band, gamle sanger, god stemning og litt informasjon om den nye kirken som skal bygges.
Nå er det snart middag her med besteforeldrene – ribbe. Om kvelden er det vel snart blitt en tradisjon at vennegjengen er samlet i byn.
