En ung mann på bussen

-nei, nei, uff, uff, sier den unge mannen som nettopp satt seg ved siden av meg på bussen. Det er kveld, og jeg er på vei hjem.

Jeg kikker litt i sidesynet, og det virker som om det går helt fint med ham. Han er litt bedugget, ser på mobilen og setter seg godt til rette i setet. Jeg føler meg som en iskald nordmann som ikke gir mer respons på hans snakking til seg selv.

-Skal du ut i kveld?, spør han meg.

Det er ikke ofte jeg blir snakket til på bussen, men igrunnen er det jo litt hygglelig. -Jeg skal ikke det, nei, svarer jeg. -Jeg var vel strengt tatt ute en tur på onsdag, fortsetter jeg på spørsmålet om hvorfor jeg ikke skal ut.

-Er du student?

-Ja, jeg studerer på universitetet, svarer jeg. Jeg sier bevisst ikke hva jeg studerer, såpass har jeg lært, men han spør selvsagt.

-Teologi

Jeg vet at det nå er fire mulige vendinger samtalen kan ta.

1. Jeg får hele livshistorien til mannen og får vite om alle hans problemer

2. Han slutter å snakke med meg, og jeg blir stemplet som kjip og kjedelig

3. Han er spirituelt søkende og vil gjerne at jeg skal fortelle så mye som mulig om teologi og tro

4. En heftig diskusjon oppstår, hvor heftigheten er ensidig fra hans side ettersom jeg ikke ser noen grunn til å hisse seg opp over at folk tror på noe annet enn meg eller ikke tror på noe i det hele tatt

Denne samtalen var en nummer tre.

-Her skal jeg av, sier jeg når busstoppet mitt kommer. Han skal av  på samme busstopp. Neppe tilfeldig. Jeg blir selvsagt litt skeptisk av dette, men er i et trygt område og rusler gjennom gater og vasser i høstens løv med den fremmede unge mannen.

Vi snakker i en tjue minutters tid mens han venter på trikken han skal ta videre. Han stiller spørsmål, og jeg gir svar som egentlig ikke er svar. Trikken kommer, jeg får en klem og en takk for samtalen, og han forsvinner med trikken med mine tanker i sitt hode.
Sånn er det å studere teologi en fredags kveld på bussen.

Stillhet i butikk

Jeg gikk innom en bruktbutikk på vei hjem fra skolen i dag. Idet jeg åpenet døren, slo stillheten mot meg. Det var allerde to middelaldrende damer i butikken, begge var kunder. Hvor butikkeieren eller personale var, vites ikke. Vi var altså tre personer på et nokså lite område, og kanskje var det derfor stillheten ble så veldig tydelig. Alle kikket liksom bare rundt på det som var å finne, og vi nesten listet for ikke å stikke hull på stillhetsballongen. Et lite klirr kom fra to tallerkner som gnikket mot hverandre. I den lydløse butikken skapte dette voldsomme vibrasjoner.

Jeg kikket på brukttingene i noen minutter, og fant verken gamle bokser til mel, bilderammer eller et stort speil. Ihvertfall ikke av de typene jeg så etter. Det var ikke annet å gjøre enn å gå slukøret ut igjen til støyet i Theresesgate, ut av den eventyrelige stillheten.

Min faste leseplass

Jeg har fast leseplass på biblioteket, og jeg elsker det! Jeg sitter på en firergruppe med fire fantastiske mennesker! I dag har jeg lånt bort den ene pulten i firergruppen til Tonje. Vi koser oss med kaffe, te og lesing:

Min faste lesepult

Tonje - verdens beste sykepleierstudent

Astri - fast på nabopulten, og alltid klar for kaffe

Meg selv

Oslobiler

Sjåfører i Oslo er generelt mer aggressive enn jeg er vant til. De tuter, kjører på halvrødt lys, og stopper ikke ved fotgjengerovergangsfelt, noen ganger selv ikke ved dem som er lysregulerte. Særlig dette siste punktet med fotgjengerovergangsfelt har irritert meg i de tre årene jeg har bodd i hovedstaden.

Jeg har etterhvert skjønt at det i denne byen ikke går an å vente på fortauet til bilene sakker farten for å la meg krysse veien på de stripete linjene.  Istedet må jeg beregne bilens avstand og fart, og gå ut i veien med et morskt blikk i retning bilen for å tvinge den til å stoppe.

Jeg kan imidlertid ikke gjøre dette dersom bilen er nærmere enn ti meter fra fotgjengerovergangsfeltet. Da risikerer jeg at de aggressive sjåførene er for trege i oppfattelsen slik at de ikke får tid til å stoppe før bilen sklir inn i meg. Denne situasjonen vil jeg helst unngå. I slike tilfeller hvor det er for kort avstand til å gå ut i veien foran bilen, samtidig som bilen ikke gjør en antydning til å stoppe ved overgangsfeltet, er det bare én ting å gjøre: hytte med knytteneven etter bilen.

Sør-Afrika i bilder

Her er diverse bilder fra Sør-Afrika-turen.

Utenfor Aparteidmuseet i Johannesburg

Durban. Sol, kaffe, strand og bølger. Kan det bli bedre?

Jenter på tur. Før jentekveld i Durban

På stranden i Cape Town

Vindrikking og kartlesing i fin kombinasjon

Pingviner på vei ut til Cape Point og Cape of Good Hope

"Baboons are dangerous wild animals and attracted by food"

Cape of Good Hope and Cape Point

Robben Island

Vinsmaking i Stellenbosch

Ut på tur, aldri sur. Biltur i leiebil!

Vegas

Jeg har sett Vegas på kino. En sterk og ekte film. Tankefull går jeg hjemover. Klokken er ikke mer enn elleve, så jeg velger å gå gjennom Slottsparken. Den kalde og friske høstluften sniker seg gjennom klærne. Jeg har tatt mine forhåndsregler og går med ullundertløy, skjerf og lue. Nesten oppe ved slottet slår klokken elleve. Luften blir fyllt av toner fra klokkespill. Det lyder noe dystert i den kalde og mørke natten. Jeg går videre forbi slottet og er snart på vei opp Hegdehaugsveien. Ikke lenge etter kan jeg låse meg inn i mitt eget hjem, et trygt og bekymringsløst hjem.

Vinsmaking og road trip

Helgen i Stellenbosch – et vindistrikt utenfor Cape Town – er over. Helgen var bra med noen smaablemmer. Dette var blemmene:

- Foerste natten paa hostellet var det finale i ett eller annet rugbylignende mesterskap i Australia. Vi hadde mange fra Australia paa hotellet. De skrek fra klokken 0400 til over ni paa morgenen. Hostellet var paa ingen maate lydisolert.

- Vaeret var surt og kaldt. Det regnet. Vi froes. Rommet var paa ingen maate varmeisolert.

- Klokken elleve i dag morges spurte vi om naar toget skulle gaa. Det skulle gaa 11:11, noe som var umulig for oss aa naa. Neste skulle gaa 16.35. Vi fikk noen ekstra timer i Stellenbosch. OK, tenkte vi. Klokken 1600 sto vi paa togstasjonen – vi liker aa vaere ute i god tid. Da klokken ble ti paa fem skjoente vi at toget ikke kom til aa gaa fem over halv fem. Det gikk 1725 i stedet. Vi satt oss inn paa toget etter 1,5 timer venting paa stasjonen. Vi var glade for at vi i det minste ville komme frem foer det blir moerkt. Omtrent halvveis til Cape Town maatte vi ut av toget. Det var visst togbytte og enda en halvtime ventetid. Vi kom ikke frem foer det var blitt moerkt.

Dette var de fine tingene:

-Stellenbosch er et fantastisk sted. Hyggelige smaabutikker, cafeer og restauranter, og vinaakre over alt.

- Vi var paa vinsmaking og smakte i loepet av gaarsdagen 25 forskjellige vin. Det var ogsaa ostesmaking, og vi kjoepte med oss en ost hver

- Vi  var paa fiskerestaurant med 10 briter om kvelden i gaar.

- Vi hadde ost og kjeks til frokost i dag morges. Vi spiste ute (i stilongs, skjerf og jakke, vel aa merke…)

Naa er klokken halv ti, og jeg skal krype til sengs paa hjerterommet i Cape Town. Klokken 0400 blir vi hentet for aa bli kjoert til flyplassen. Katrine og jeg skal da videre med leiebil til St.Lucia i KwaZulu Natal. Vi haaper paa flodhest- og krokodillesafari, samt vi skal kjoere gjennom nasjonalpark for aa titte paa store farlige dyr.

Cape Town

Jeg sitter paa et hostell i Long Street i Cape Town. Rommet har tre koeyesenger, og roede og hvite hjerter paa veggene. Det er et fantastisk rom! Stine og Katrine er fremdeles i droemmeland under hjerte-droemmefangeren. Jeg har vaert vaaken noen timer. Solen staar tidlig opp i dette landet, og naar den skinner rett i fjeset i toppen av koeyesengen er det ikke lett aa sove!

I dag er planen aa proeve aa komme opp paa Table mountain og nyte utsikten derfra. Vi proevde i forgaars ogsaa, men da var taubanen stengt paa grunn av sterk vind. I gaar hadde vi billetter med baaten ut til Robben Island hvor Mandela satt fanget i 27 aar, men baaten var stengt paa grunn av tekniske problemer. Vi ringte da i stedet drosjesjaafoeren i hadde hatt om morgenen, som ogsaa var guide, og leide ham for en hel dag for aa kjoere oss til Cape the good hope og Cape point. Paa vei ut dit hadde vi et stopp for aa ta en baat ut til en seloey med tett i seler, vi besoekte pingviner, vi var paa en steinfabrikk, og vi stoppet langs veien noen ganger for aa nyte vakker utsikt. Paa Kapp det gode haap og Cape Point var det sterk vind, men fantastisk ustikt! Vi moette barboons – aper – og struts.

Troette fra en lang dag avsluttet vi kvelden med fantastisk god pasta paa en italienk restaurant.

Pietermaritzburg

Jeg er naa i Pietermaritzburg. Det er utrolig deilig aa vaere her! Katrine og jeg bor paa Marte og Stine W sine rom som er inne paa universitetsomraadet. Vi har naa vaert her i to dager, og har sett universitetsomraadet, et kunstgalleri, hovedgaten i sentrum, og de lokale butikkene i omraadet.

I kveld er det torsdagsklubb, saa da er det middag, dessert og koselig samvaer med oss fem fra Norge, en tysker og en Soer-Afrikaner. Det gleder jeg meg til!

Vi har leid bil fra vi kom og frem til soendag, saa det er deilig! I morgen drar Marte, Stine, Stine, Katrine og jeg til Durban. Der venter shopping paa det stoerste kjoepesenteret i omraadet, og strandliv!

Apropos strandliv, saa er temperaturen og vaeret ganske varierende. Den dagen vi var i Johannesburg og paa Apartheidmuseet var veldig varm. I gaar i Pietermaritzburg var perfekt temperatur, mens i dag har det vaert litt kjoelig (bukse og genser-vaer) og smaaregn. I morgen er det meldt regn ogsaa, men loerdag og soendag er det meldt sol, saa da satser jeg paa aa faa litt farge!

Mandag drar vi til Cape Town. Der blir vi i aatte dager!

Alt i alt kan jeg oppsummert si at Soer-Afrika er veldig bra! Stine, Stine og Marte har vaert gode guider, baade fysisk i byen og i omraadet, men ogsaa naar det gjelder aa faa svar paa spoersmaal om kultur og slikt (de er forovrig sykt daarlige paa naturen – type fuglearter og trestyper).

Naa venter litt over to uker til med Soer-Afrika!

Kvelden før i morgen

Jeg har lagt meg. Hodet hviler på puten; det er stille, mørkt og kaldt. Men søvnen kommer ikke like raskt som vanlig. Den forstyrres av små sommerfugler i magen, og gjennomgang av ting jeg har pakket i hodet. I morgen reiser jeg. Jeg reiser forbi ekvator og til syd-kloden.

Flyet går ikke før om ettermiddagen: klokken fem for å være helt nøyaktig. Det mellomlander i Zurich. Før klokken fem er det mye som skal gjøres. Jeg har laget en liste; den ser sånn ut:

Mandag 14. september: Time for time

7.45: Stå opp

8.15: Fyll linsehus med linsevæske. Pakk linsehus + væske

Pakk tannkost og toalettsaker (håndbag)

9.00: Kjøp frimerker på posten. Post brev

9.30: Print flybilletter tur/retur Johannesburg, Durban og Cape Town

10.15-12: Forelesning

13.30: Trikk til byen. Husk billett

14.00: Kjøp lader til kamera

1430: Flytog til flyplassen

1700: Fly til Afriken

Jeg liker å ha kontroll. Jeg liker å ha god tid. Jeg liker lister. Faren med lister er hvis man glemmer å skrive opp noe på den. Da glemmer man å gjøre tingen også. Samtidig er det jo begrenset hvor mye jeg kan glemme. De fire viktigste tingene – penger, pass, mobil og nøkler – glemmer jeg neppe. Det ville vært sløvt av meg, og jeg er ikke kjent for å være en spesielt sløv person.

I morgen drar jeg altså. Jeg er klar. Jeg gleder meg!