You are currently browsing the monthly archive for september 2010.
Denne uken er det solidaritetsaksjon på teologisk fakultet. I lunchen var det basar i kantinen med allsanger som ellinors vise, blowing in the wind og han er min sang og min glede, og ikke minst var det loddsalg. Jeg vant på et av loddene jeg hadde tatt på TF-pakken som besto av en vinflaske, en “ølbrikke” og en Jesus-tyggegummi. Jeg er heidundranes fornøyd! Særlig med “ølbrikken”!
Premien!
Jesus-tyggegummi. King of the Chews
Priceless!
Jeg var på Haugastøl i helgen. På hyttetur med mamma, pappa og Ziko, hunden. Høsten har virkelig kommet for fullt der oppe. Orange, grønt, rødt og gult blandet seg foran øynene. Hvert tre og hvert blad med sin egen farge. Mest farger lavt nede, rundt hytten, mindre farger i høyden.
Vi gikk på tur til Arne Næss sin hytte. 1,5 timer gange fra nærmeste veiforbindelse. Delvis på sti, delvis uten sti. Veien fant vi ved hjelp av varder bygget av tidligere turgåere. Ikke store varder, men en eller to steiner plassert oppå en litt større stein. Passering av bekker og elver og klatring opp en bratt skråning av stein måtte også til før vi nådde hytten. Hytten hvor Arne Næss har tilbragt ca 14 år av sitt liv. Hytten som tidligere fikk strøm fra en liten vindmølle på toppen av en steinmur, og som nå sannsynligvis ikke har strøm ettersom vindmøllen var ødelagt. Hytten med nydelig utsikt. Utsikt hvis kanskje har vært med på å skape dype tanker om økologi – dypøkologi. Med ryggen mot hytten, i solveggen, nøt vi kvikk-lunch, niste og kakao. Ull innerst og sjal ytterst. Det var kaldt i været, men solen gjorde sitt beste for å varme. Og luften var frisk som den bare kan være en høstdag på fjellet.
Jeg våknet med et rykk og slo opp øynene. Der satt den, edderkoppen. Stor og ekkel. Få millimeter fra øyene. Med lange bein og ekkel kropp. Jeg var ute av sengen på under et sekund. Skjelven av skrekk sto jeg på gulvet. Rådvill.
Jeg slo på lampen ved sengen og så om jeg kunne se eklingen. Den var ute av syne, men langt ifra ute fra sinn. Jeg snudde lyset mot veggen. Edderkopper går etter lyset. Med en puls langt over hvilepuls og med hjerte i halsen ventet jeg. Ville edderkoppen komme? Den gav ikke fra seg livstegn. Jeg løftet på putene og på dynen. Ristet. Ingen edderkopp. Jeg forlot rommet for at den skulle gå til lyspunktet jeg hadde satt opp i ro og fred. Ingen edderkopp da jeg kom tilbake.
Klokken var midt på natten og jeg måtte snart få meg søvn igjen, jeg skulle tross alt opp klokken halv syv. Jeg vurderte å ta med meg pute og dyne ut på sofaen i stuen, men fant ut at før eller siden må jeg sove på rommet igjen. Etter en stund i våken tilstand fant jeg dessuten ut at jeg ikke ville ha våknet av en edderkopp som sto på puten foran meg, og at jeg sannsynligvis måtte ha drømt om edderkoppen for så å våkne med et rykk og trodd at drømmen var sann. Muligens hadde stjernemønsteret på puten blitt forandret til en edderkopp i min panikk. Jeg konkluderte med å legge meg igjen ettersom styggingen ikke hadde gjort seg til kjenne i lysstrålen, og heller ikke i mine leteaksjoner. Utrolig nok fikk jeg sove igjen etterhvert, men fytti rakkeren edderkopper er ekle!
Høsten er i anmarsj. Det er ikke direkte kaldt enda, men luften er absolutt friskere, og sjal blir hyppigere brukt enn for få uker siden. Jeg har alltid trodd at jeg ikke liker høsten, men begynner å innse at dette ikke er helt riktig. Det er nemlig veldig mye bra med tidlig høst – før det blir kaldt og utrivelig. Jeg har kjøpt inn ny te og kaffe i løsvekt: hvit te med bringebær/vanilje, grønn te av typen gresshoppe og kaffe med nøtte- og sjokoladeettersmak. Tre gode kjøp.
For meg betyr høst en oppstramming etter en slask (og dvask) sommer. Det første jeg gjorde da jeg våknet i morges var å booke time på zumba på onsdag. Zumba – dans med stort treningsutbytte, men lite prestasjonsnivå. Zumba går hver mandag og onsdag, og er så populært at det er fullbooket få timer etter at bookingen åpner. Jeg meldte meg også på et kurs i dag: crawling for nybegynnere. Kurset går over åtte ganger med kursstart forrige uke. Jeg tror ikke jeg gikk glipp av så veldig mye ved ikke å være der forrige gang. Jeg klarte ihvertfall godt å følge med i svingene i dag. Det føltes friskt og godt å svømme igjen, men jeg kjenner at jeg kommer til å ha gangsperr i morgen… Som de fleste gjør, blir jeg sulten av å svømme, så jeg gikk innom butikken på vei hjem. Der hadde de fått norske plommer. Jeg kjøpte litt over et kilo plommer og regner med å få vondt i magen i løpet av kvelden.
Høsten starter også med blanke ark på studiene – bokstavlig talt. Jeg har såvidt kommet igang med masteroppgaven. Arbeidstittel: Moder Jord og Økoteologi. Nå i kveld før hovedbiblioteket stengte, lånte jeg en gammel artikkel fra 1927. Denne lå selvsagt ikke i de vanlige bokhyllene, men i et lager som masterstudenter og ansatte har tilgang til. Så jeg dro kortet og gikk inn i en lite, mørk gang. Jeg måtte gå ned skumle, ensomme trapper. Ikke bare én etasje, men to. Under jorden. Under underetasjen. Der var jeg igjen omgitt av en gang med tunge metalldører. Og bak den ene døren åpnet et lager seg. Et skummelt lager fylt av gamle bøker og artikler. Bøker som forteller de avdøde forfatterenes tanker. Bøker som sjeldent ser dagens lys, men som stadig ikke blir glemt. En gang innimellom kommer en skremt masterstudent og oppdager dem på nytt, og tar dem med opp i dagens lys for å lese gamle tanker om igjen.
