Høsten er i anmarsj. Det er ikke direkte kaldt enda, men luften er absolutt friskere, og sjal blir hyppigere brukt enn for få uker siden. Jeg har alltid trodd at jeg ikke liker høsten, men begynner å innse at dette ikke er helt riktig. Det er nemlig veldig mye bra med tidlig høst – før det blir kaldt og utrivelig. Jeg har kjøpt inn ny te og kaffe i løsvekt: hvit te med bringebær/vanilje, grønn te av typen gresshoppe og kaffe med nøtte- og sjokoladeettersmak. Tre gode kjøp.

For meg betyr høst en oppstramming etter en slask (og dvask) sommer. Det første jeg gjorde da jeg våknet i morges var å booke time på zumba på onsdag. Zumba – dans med stort treningsutbytte, men lite prestasjonsnivå. Zumba går hver mandag og onsdag, og er så populært at det er fullbooket få timer etter at bookingen åpner. Jeg meldte meg også på et kurs i dag: crawling for nybegynnere. Kurset går over åtte ganger med kursstart forrige uke. Jeg tror ikke jeg gikk glipp av så veldig mye ved ikke å være der forrige gang. Jeg klarte ihvertfall godt å følge med i svingene i dag. Det føltes friskt og godt å svømme igjen, men jeg kjenner at jeg kommer til å ha gangsperr i morgen… Som de fleste gjør, blir jeg sulten av å svømme, så jeg gikk innom butikken på vei hjem. Der hadde de fått norske plommer. Jeg kjøpte litt over et kilo plommer og regner med å få vondt i magen i løpet av kvelden.

Høsten starter også med blanke ark på studiene – bokstavlig talt. Jeg har såvidt kommet igang med masteroppgaven. Arbeidstittel: Moder Jord og Økoteologi. Nå i kveld før hovedbiblioteket stengte, lånte jeg en gammel artikkel fra 1927. Denne lå selvsagt ikke i de vanlige bokhyllene, men i et lager som masterstudenter og ansatte har tilgang til. Så jeg dro kortet og gikk inn i en lite, mørk gang. Jeg måtte gå ned skumle, ensomme trapper. Ikke bare én etasje, men to. Under jorden. Under underetasjen. Der var jeg igjen omgitt av en gang med tunge metalldører. Og bak den ene døren åpnet et lager seg. Et skummelt lager fylt av gamle bøker og artikler. Bøker som forteller de avdøde forfatterenes tanker. Bøker som sjeldent ser dagens lys, men som stadig ikke blir glemt. En gang innimellom kommer en skremt masterstudent og oppdager dem på nytt, og tar dem med opp i dagens lys for å lese gamle tanker om igjen.