Jeg var på Haugastøl i helgen. På hyttetur med mamma, pappa og Ziko, hunden. Høsten har virkelig kommet for fullt der oppe. Orange, grønt, rødt og gult blandet seg foran øynene. Hvert tre og hvert blad med sin egen farge. Mest farger lavt nede, rundt hytten, mindre farger i høyden.

Vi gikk på tur til Arne Næss sin hytte. 1,5 timer gange fra nærmeste veiforbindelse. Delvis på sti, delvis uten sti. Veien fant vi ved hjelp av varder bygget av tidligere turgåere. Ikke store varder, men en eller to steiner plassert oppå en litt større stein. Passering av bekker og elver og klatring opp en bratt skråning av stein måtte også til før vi nådde hytten. Hytten hvor Arne Næss har tilbragt ca 14 år av sitt liv. Hytten som tidligere fikk strøm fra en liten vindmølle på toppen av en steinmur, og som nå sannsynligvis ikke har strøm ettersom vindmøllen var ødelagt. Hytten med nydelig utsikt. Utsikt hvis kanskje har vært med på å skape dype tanker om økologi – dypøkologi. Med ryggen mot hytten, i solveggen, nøt vi kvikk-lunch, niste og kakao. Ull innerst og sjal ytterst. Det var kaldt i været, men solen gjorde sitt beste for å varme. Og luften var frisk som den bare kan være en høstdag på fjellet.