I dag skulle jeg være flink. Jeg skulle stå opp tidlig og jobbe med studiene. Jeg skulle ha et avbrekk midt på dagen for å spise lunch. Det begynte bra. Jeg sto opp klokken åtte, og satt meg i stolen med en kopp te og begynte å lese gjennom pensumsammendraget. I går fikk jeg en bok på 107 sider til å bli et sammendrag på 4000 ord – i dag skulle de kortes ned til 1500 ord. Da jeg var kommet til 2400 ord ga jeg opp og leverte inn. Det er grenser for hvor kort 107 sider kan bli! Videre fortsatte jeg i den gode flyten og skrev innlegget mitt til fremleggsseminaret som er i neste uke. Så var tiden kommet for avbrekket. I ett-tiden gikk jeg opp til Patrick, og han laget lunch til meg (ja, jeg er litt bortskjemt sånn sett). Og så gikk tiden da, og etter en stund var den blitt halv tre. TF stenger halv fire, så jeg fant ut at det ikke var noe vits i å gå dit. Alternativet var å gå hjem igjen og lese, og det var det som i utgangspunktet var planen. Men så har jeg hatt veldig lyst til å klippe håret en god stund nå. Jeg fant derfor ut at den videre lesingen kunne utsettes en stund.

Å klippe håret koster penger, ihvertfall hvis man vil klippe det hos en frisør. Men at det er så dyrt over alt, visste jeg ikke! Grensen min for hvor mye jeg er villig til å betale, er 450 kr. Maks. Jeg var innom 6-7 frisører for å høre om prisen, og alle lå mellom 650-730 kr – selv de som fra utsiden så litt halvshabby ut. Hos den siste frisøren på hjemveien var det bedre priser og ledig time. Dette er resultatet av hva som skulle ha vært en flittig studiedag: